Mitt Afrikaeventyr !

Hei igjen! 

I dag har vi vært å sett Lake Oshikoto sammen med Rieke og ei venninne av henne! Vi hadde hørt mye om denne dammen så noen forventninger hadde vi jo! Men det viste seg å bare være en stor dam! Meen, da har vi sett den og!:)

Nå er vi nettopp inne igjen etter å ha vært å fått manekyr! hærregud, 200dollar/160 norske kroner for fransk manekyr! hun var veldig flink og jeg er stort sett fornøyd, det eneste er at de er en smuuuule lange, men blir vel vandt med det! Så, man kan få manekyr midt inni afrika også, er ikke så øde som mange tror! hehe!:)

I morgen går turen opp til Oshakati og Ongvediwa (Ongwediva, litt usikker!) for å feire påske sammen med våre søte venner. Der blir vi helt til mandag!

her er noen bilder fra oshikoto lake:

Sånn!:) da kommer det sikkert et nytt innlegg når vi kommer tilbake fra det nordlige strøk : )

ha en gooood påske alle sammen :)

Da har vår 3.siste uke snart fløyet forbi! Den har jeg tilbragt for det meste i senga med forkjølelse, tett og rennende nese og en urolig mage.... ikke fult så gøy! Men i dag var vi tilbake på "jobb". Vi gikk innom kontoret for å se om det var noen der fordi vi ikke hadde noen planer. Der var det så klart ingen, så vi sendte melding og ba dem si ifra når de kom tilbake. Det som møter oss når vi kommer tilbake er en utrolig stresset og ikke spesielt vennlig veileder. Så uvelkommen har jeg ikke følt meg på lenge! Hun virket veldig irritert over at vi spurte om hvordan departementet er bygd opp. Vi har prøvd å spørre flere ganger før men vi får aldri noe klart svar. Det virker ikke som hun kan noe som helst om det departementet hun selv jobber i ! Det er så frustrerende! Jeg føler veldig at hun ikke kunne brydd seg mindre om oss.. Så det gjør ingenting at vi snart er ferdig får å si det sånn!

Det er veldig synd at vi ikke fikk jobbe der vi egentlig skulle. Krisesenteret vi egentlig sku jobbe på finnes ikke lenger, de måtte finne et nytt sted å holde til, og nå har de byttet navn til Tsumeb Family Support Center. I bakgården til senteret har de et uferdig bygg som de jobber med å få penger til. det er kun vegger og gulv. Hadde dette vært ferdig og oppe og gå som et sted der kvinner og barn kan sove over hvis ting går galt hjemme, hadde vi hatt mye å gjøre. Meen, man kan ikke tenke på ting som kunne vært, vi må være glad for alt vi faktisk har fått opplevd!!! Og nå har de fått inn masse nye donasjoner til krisesenteret, så forhåpentlig så begynner de å bygge igjen snart og de kanskje kan få klienter igjen! Det hadde vært morsomt å være her å se fremgangen, men nå løper tiden fra oss her nede! over helgen har vi 2 uker igjen her i Tsumeb! 

Jeg må si jeg virkelig begynner å bli klar for å komme hjem igjen til Norge! Jeg savner familien min og kjæresten min og vennene mine! Men på en annen måte gruer jeg meg også til å dra herifra.. Det har blitt hjemmet mitt og jeg trives utrolig godt her. Jeg elsker huset vårt og atmosfæren i byen. Tanken på at jeg mest sansynelig aldri mer kommer til å se dette stedet igjen er helt utenkelig. Så jeg skal prøve å gjøre det meste ut av den tiden jeg har igjen her i Tsumeb og heller glede meg over alt jeg er så heldig å ha hjemme når den tiden kommer!

Men her har dere et koselig bilde fra da jeg nettopp hadde møtt Anders (snart 4 og et halvt år siden), haha, litt mimring!

Hahah, bra han har vokst LITT fra den emo-perioden :)

Snakkes !


 

I går kom vi hjem fra kysten sånn i 6 tiden etter en utrolig lang og varm busstur. Vi har hatt en helt fantastisk helg med mye morro. Vi kom frem ganske sent på kvelden på torsdag og visste ikke helt hva slags sted gutta hadde fiksa som overnatting, men fikk oss en ganske stor overaskelse når vi så at vi skulle tilbringe helgen i verdens flotteste leilighet, MED havutsikt!! Og jeg fikk en gooood natt søvn i en fantastisk seng (senga mi i Tsumeb er noe av det værste du kan sove i tror jeg...)! På fredagen gikk vi på en lang sightseeing langs stranda og spiste lunsj på en koselig resturant. Etter det var det tid for litt etterlengtet shopping ( i Tsumeb har vi 3 klesbutikker hvorav 2 er for eldre damer), så det er ikke akkuratt mye utvalg! Så endelig fikk jeg kjøpt nye solbriller (de jeg hadde, hadde jeg såklart klart å ødelegge), en langermet genser (jeg klarte å legge igjen den jeg hadde på et utested her i Tsumeb for en stund tilbake), en ny topp og kjeder til mine små svigerbrødre!:)

På fredagskvelden ble det jo såklart litt drikking og vi måtte jo teste ut utelivet i Swakopmund! 

Lørdag var det å stå opp tidlig for å dra på Sandboarding! Jeg var utrolig nervøs for jeg har jo aldri stått på slalom eller snowboard før, så jeg var så å si livredd! Ting ble ikke mye bedre når vi kom frem til ørkenen og fikk beskjed om å ta på oss stoooore tuuuunge snowboardsko og at det bare bar å begynne å gå opp sandfjellet! og det var LANGT! OG TUNGT! Når man går i sand synker man jo litt nedover, så når man har tatt ett skritt opp, synker man halve skrittet ned igjen også. Så da vi om sider var på toppen hadde vi klatret fjellet egentlig 2 ganger! Men når vi var på toppen og så utover utsikten, ja man kan si det var verdt det. Naturen var helt fantastisk, man har havet på den ene siden av veien og ørkenen på den andre. Det var rett og slett ett utrolig syn. Og utrolig nok syns jeg det var morsomt å sandsurfe! Jeg fikk ikke sand i øynene og jeg brakk ingenting, så jeg er fornøyd! Hadde det vært heis som kjørte oss på toppen av sanddyna hadde jeg nok kjørt flere ganger, men å gå oppover i sanda var utrolig slitsomt! En fantastisk dag med sandsurfing ble avsluttet med en picnic ved stranda! Da vi kom tilbake til leiligheten og de andre (Var bare meg, Marte og Marianne som dro) var det å pakke med seg nytt vann og ut igjen, for da var det "Ørken rally" som sto for tur! Altså å kjøre firhjuling. Det hadde jeg heller aldri gjort før, så det  var utrolig morsomt, og for et adrenalinkick!! fy søren, skulle gjort mye for å gjøre det en gang til! Å være i ørkenen var utrolig fredfult. Å se utover på sand så langt øye kunne se, nei jeg kunne sittet der å sett utover i all evighet! 

Etter all sanda var fjernet i dusjen var det bedre middag på resturant!:) Livet er herlig!

Søndag kl 10 skulle bussen komme å hente oss igjen og det var på tide å komme oss tilbake til virkeligheten. Jeg og marianne sto opp litt tidligere for å dra å kjøpe litt mat til turen, meen tror dere ikke flinke som vi var klarte å gå oss bort:p så vi fant ikke noe mat... men da vi kom tilbake hadde vi heldigvis litt tid før bussen skulle komme. og tror dere ikke bussen ikke kom før nærmere halv 12! Oh i looove African Time! men det værste er at jeg begynner å vende meg til det! Da den endelig kom var det å sette seg inn i en overlastet minibuss i solsteika og sitte der i 7 timer:) Heldigvis stoppet han ganske ofte så vi fikk strekt på beina. Og vi så til og med 3 apekatter! vet ikke hva slags de var, men de gikk da i veien! morsomt! Da vi endelig var fremme i Tsumeb var jeg så sliten så jeg gikk å la meg til og med uten å orke å henge opp myggnettet! hehe:)

Her kommer noen bilder av turen : 

Havutsikten fra leiligheten!

Kine leker proff fotograf !

Mamma, minner dette deg om Florida eller? for jeg følte at jeg var tilbake der!! Paradis!

Kine leker proff fotograf, igjen !:)

Kine og Hilde:

Hilde, Kine og Marte:

Koser oss på stranda med en øl og en nydelig solnedgang!

Sandboarding-time!!

Her var jeg så nervøs at jeg trodde jeg skulle til å dø!

 

Men så gikk det faktisk bra!

 

Og jeg kom opp i livet med alle kroppsdeler i behold!

Kine er nervøs igjen fordi hun gjør ting hun ikke kan!

Trives i ørkenen :)










Så dette var en bra dag. Jeg sto på "snowboard"/sandboard for første gang, kjørte firhjuling for første gang, OG smakte en liten bit blekksprut av Hilde og Marte på kvelden! Så jeg er fornøyd!:) Gleder meg kjempemye til vi skal til Victoria Falls og Cape Town for å oppleve enda mer nye ting!

Ha en fortsatt fin kveld folkens:)

I dag fyller min kjære bestefar 70 år! Gratulerer så mye med dagen :) Håper du får en fantastisk feiring med alle der hjemme :)  

Hei igjen!

Nå går tiden her nede så fort at jeg ikke en gang rekker å skrive på bloggen. Ting har virkelig tatt seg opp. Vi jobber fra 9 til 4 har gjort et par dager nå til og med. Men kan jo begynne fra forrige helg. Da dro vi opp og besøkte Marte, Marianne og Amanda i Oshakati. Det var utrolig koselig!!! Vi fikk møte en hel gjeng med fantastiske folk og vi fikk se mye nytt. Var med dem på skolen 2 dager og så hvordan de jobbet, de har hvertfall en helt annen hverdag enn det vi har. Vi var også på Bennys park som er et sted med stort basseng. Der fikk vi sola oss litt og jobba på den fattige brunfargen vi har:p Alt i alt var det en utrolig bra helg! Da mandagen kom møtte vi opp på jobb som avtalt til kl 9. da var det husbesøk som sto på tur. Altså vi skulle ut i slummen og intervjue foreldre angående barna igjen. Det endte med at vi satt og ventet på en stol til kl var nærmere halv 1, da først gikk vi ut.. Kjempe lurt og gå ute midt på dagen her nede, sola er på det sterkeste, så det er utrolig utmattende (Vi går veldig lange distanser av gangen). Vi gikk og gikk og gikk men fant ingen av husene vi egentlig skulle finne. I slummen har de ingen gatenavn i det hele tatt, det er kun husnummer. og husnummerne er ikke organisert etter stigende rekkefølge eller noe, det kan være hus nr 1145, 1146 og  så kan hus nr 1385 plutslig komme rett ved siden av. så det er som å lete etter nåla i høystakken, bokstavelig talt. for slummen er STOR og det er ufattelig mange hus. når kl var 4 hadde vi funnet 1 hus, i løpet av hele dagen! På tirsdagen skull vi gjøre det samme. vi lette og lette og lette etter husene, til vi tilslutt spurte en mann på gata. og gjett hva??:)) Husene finnes ikke!!!:)) flott, vi har brukt 2 dager og mange helt ufattelig lange og varme og utmattende timer på å lete etter ikke-eksisterende hus!:) morsomt!:) det er ikke mye system her nede, og når til og med vi har med oss en kollega som er fra området, og hun sier at det er helt umulig, ja da er det svært lite håp!

I dag er det da 21.mars, og det betyr Independance day her i Namibia. De har vært frigjort i 22 år i dag, så det betyr fridag!!:) er visst ingen som jobber i dag, så det gjorde oss ingenting, det gav oss tid til å begynne på oppgaven vi skal levere inn! Må si det også er en utfordring å skrive om organiseringen av organisasjonen, for ehm. det er fint lite organisert!:) Men vi får bare gjøre det beste ut av det lille vi har!

I morgen går turen til kysten! Vi skal endelig til badebyen Swakopmund. Det sies at man ikke kan være i Namibia uten å besøke det stedet, så det skal bli morsomt. Vi drar med Marte, Amanda og Marianne + noen av deres venner fra Oshakati! Så nå går ting i ett! Skal prøve å få blogget igjen så fort som mulig når jeg kommer hjem der i fra på søndag : )

Her er noen bilder fra besøket vårt i Oshakati : 

Døv jente på Eluwa Special School

Bakpå planet! morsomt!:)

Bennys park!

 

Paradise:D

"Namibia"

Gøy!!!.....

Mer gøy!!!.....

Oj, ikke fuuulllt såå gøy........... Stuck i gjørma. Kom fader ikke løs heller, så måtte ut å dytte og plaske i gjørma.. det var lite morsomt kl 5 en søndagsmorgen.. endte med at vi måtte la bilen stå og gå tilbake gjennom bushen på svarte natta.. skoene mine.. ja de er blitt ..

historie.. :(   dette var mine yndlingssko, og nå ligger de langs veien i Ongvediwa ett eller annet sted :( Rip..

Kos dere videre, så snakkes vi senere :D

Da var det tirsdag allerede, og det betyr at i morgen går turen endelig opp til Ongwediva og Oshakati for å besøke Marianne, Amanda og Marte! Vi skal forhåpentlig være med dem på jobb på torsdag for å se hva de holder på med! Det skal bli veldig morsomt å komme seg litt vekk fra Tsumeb og å se litt andre ting enn husets fire vegger! 
Ellers er det ikke så mye nytt å melde om her nede! Helgen gikk rolig for seg med masse filmkos sammen med Hilde! Dagene går nå forbi, og på lørdag har vi vært i Afrika i 2 måneder! Så på mandag har vi bare 4 jobbuker igjen, og siden vi jobber bare fra mandag til torsdag vil det si 16 jobbdager igjen!! Så tiden til hjemreise flyr veldig fort forbi! Og enda så er det den mest spennende tiden i vente! Den 16.April må vi ut av landet på grunn av visumet, så da går turen Zambia og Victoria falls før vi skal til vår siste destinasjon; CapeTown!! Men vi håper virkelig å få mye ut av de siste jobbukene her, vi har ikke fått all verden med erfaring her nede, så vi krysser fingrene for at vi skal få gjøre mest mulig den siste tiden!

Ha en fortsatt fin dag! 
 

I dag har vi vært på besøk i en barnehage her i Tsumeb. Mrs.Katrina kjørte oss dit siden hun også måtte dit en tur, hun hadde nemlig fått en donasjon fra en privatperson her nede på 5 guava-trær som barnehagen skulle få. Så vi var så heldige å fikk være med på å gi dem trærne. Barnehagen vi besøkte ligger litt inni townshipen og har rundt 80 barn! Det jobber til vanlig 3 barnehagetanter der, men i dag var visst den ene syk, så de var kun 2, på 80 barn! Heldigvis for dem var det utplassert 2 andre norske lærerstudenter fra Hamar som skal være der i 3 uker. Denne barnehagen var en ganske så bra barnehage, for i 2008 var det noen andre norske studenter som startet i gang å bygge et nytt bygg ettersom det jeg forstod, malte og ordna opp veldig. Så det var veldig fint der :) Er morsomt å gå inn i en barnehage midt i slumområdet her i Namibia og se et maleri av norske fjell med det norske flagg malt på veggen ;)!

Det er veldig anderledes å se en barnehage her hvis man sammenligner med Norge. Hjemme kan man kun ha et visst anntal barn pr barnehagetante, her er det om å gjøre å plassere flest mulig barn på ett og samme sted. Og når det blir så mange barn på så få voksne sier det seg selv at det er umulig å ha kontroll. Det kommer nok alltid til å være barn som blir oversett og som ikke får nok oppmerksomhet fordi de ikke har nok bemanning. Men samtidig syns jeg de 2 stakkars damene som jobbet der gjorde en veldig bra jobb, de var engasjerte i barna og virket som de trivdes i jobben sin ( Her i Namibia virker det på folk at jobb er jobb, det er kun noe nødvendig for å få lønning så du får mat på bordet),men det virket som de faktisk brydde seg om barna og ville gjøre det beste ut av det lille de hadde, og det var fint å se!

En annen opplevelse var når barna skulle ha lunsj. Det var et syns som var litt mer vanskelig å fordøye. De fleste barna hadde kun med seg en loffskive uten noe som helst pålegg på. De satt og møvlet på tørt brød. Da fikk vi virkelig se fattigdommen på nært hold. Noen av barna hadde ikke med seg mat i det hele tatt. Men samtidig i elendigheten så vi hvor snille barna var med hverandre. De barna som faktisk hadde fått med seg et par skiver, de delte brodelig med de som ikke hadde noen ting. Den ene gutten hadde fått med deg en flaske med juice, og han delte med alle som ikke hadde drikke. Det var en merkelig syn, for noe sånt kan du se langt etter hjemme i Norge. Slik min oppfatning av norske barn er, er at de ikke vil dele noe med noen, og hvis du hører etter på hva de sier , er det veldig mye : "Den er min!" du hører. Mens her i Namibia har de ingneting, men det bittelille de har, det deler de med de som har enda mindre. Det er en utrolig flott egenskap som vi absolutt burde lære av. Men alt i alt virket det som at barna på denne barnehagen hadde det fint. Vi hadde en fin dag og fant ut at vi aldri kommer til å bli førskolelærere!!:) For et par timer i barnehagen, og du er utslitt! 

Her kommer noen bilder : 

Her er en strålende fornøyd barnehagetante med et nytt guavatre!

Det var jo veldig lurt å ta frem kamera, for det syns unga var utrolig morsomt!

En stakkarslig lunsj, en tørr brødskive uten noe på og vann... Virkeligheten slår inn.. 

Her ser du en søt liten gutt som deler brodelig med alle som ikke har noe den lille juicen han selv har fått.

I morgen er planen å dra til SOS Barnebyer for å snakke litt med lederen der om hvordan det er bygd opp og fungerer. Da er planen kanskje etter det å lage et lite opplegg for barna som bor der for å underholde dem litt senere! 

Hade så lenge ! : )

I dag gikk turen til Otjiwarongo sammen med Rieke, som er den tyske presten vi har blitt kjent med og Hilde. Otjiwarongo er en by som ligger 2 timer sør for Tsumeb. I Otjiwarongo skulle vi til en Krokodille lodge for å se på alle krokodillene! Det var superkult! Det var ikke på langt nær så stor park som den vi var i, i Florida, men fy fader så bra det var uansett! I tillegg til Krokodiller hadde de skilpadder og slanger også. Skilpaddene fikk vi faktisk lov til å gå inn til og ta på! Så det var kjempemorsomt! Kl 11 skulle krokodillene få sin ukentlige mating som vi var så heldige å fikk være med på! Det var en opplevelse man sent vil glemme! Lukta (stanken av kjøtt"), alle fluene som kom med kjøttet, lydene krokodillene laget og intensiteten! Det var helt utrolig å se! Når vi hadde sett alt dro vi til en resturant i byen hvor jeg spiste den beste kyllingtoasten noensinne! Etter det dro vi for å se hva annet Otjiwarongo hadde å tilby. Og såklart hadde de sko!! Både jeg og Hilde fant oss ett par sko!

Her kommer noen bilder av dagen:

Flere bilder er i neste innlegg! Kan bare laste opp 20 om gangen!:)

Glad jeg ikke er i den munnen for å si det sånn!

Hei og hopp! 

Nå var det visst en stund siden sist jeg skrev! 

Kan jo begynne med å fortelle hva vi gjorde før helgen. På fredag var vi med Kelly (Amerikansk frivillig) opp til et barnehjem for foreldreløse barn, som heter "James Haven". Vi var der i noen timer og lekte med de, hadde et lite kunstprosjekt/tegneprosjekt, leste i barnebøker og til sist lærte jeg dem en lek jeg lekte da jeg selv var liten ; "Alle mine kyllinger, kom hjem!" Det var kjempemorsomt og det virka som at barna også likte det veldig godt. Dette priivate barnehjemmet er et veldig kristent barnehjem, de hadde blant annet bilde av prester og på kjøleskapet hang det en stor bønn. Men alt i alt virka det som at barna der har det godt. Jeg og Hilde likte oss veldig godt der, så vi blir nok til å dra dit igjen senere for å finne på noe med barna!

Her er noen bilder fra James Haven:

Her er min nye hjerteknuser! Hvis jeg noen gang skulle adoptert, ville det blitt han her!

Her står Kine og forklarer hva "Alle mine kyllinger, kom hjem" leken er fornoe:

Og så er vi i full gang, og barna elsket det!

Kelly og Kine sammen med barna på James Haven:

Hilde og Kine og  barna på James Haven:

Når vi var ferdige på James Haven gikk vi slitne tilbake mot byen. Da var planen å dra innom et annet barnehjem som heter "Hope Childrens center". Hope Center får en del matdonasjoner fra forskjellige butikker og privat personer gjennom uka, så hver fredag samler de sammen det de har til overs og lager masse mat som de drar ut i Townshipen (location/slummen) og deler ut til de aller fattigste barna som bor der. Så planen var at vi skulle være med på denne matutdelingen. Da vi kom dit drev de fortsatt på å kutte opp gullerøtter. For å si det sånn, jeg tror neppe jeg har sett så mange gullerøtter på ett og samme sted før! Så vi fant oss kniver og begynte å kutte sammen med de andre. Da vi var ferdige og var klare til å dra ut i slummen, kom beskjeden om at de hadde ombestemt seg, og skulle heller dra ut på lørdagsmorgenen! Og såklart har vi da tilbragt nærmere 1time og 30 minutter på å kutte gullerøtter (til en god sak da såklart), og vi har planer på lørdag så vi kan ikke være med å dele ut! Må si det var en nedtur, men men. 
 

På lørdagen var vi med vår kjære Kelly på hennes "young acheavers"-møtet. Det er et møte/ungdomsgruppe som Kelly har dratt i gang hvor de samles hver lørdag for å snakke om deres mål og drømmer i livet og hvordan man skal klare å oppnå dem. Så vi skulle være gjesteforelesere på dette møtet. Så jeg og Hilde fikk i oppgave å snakke om Norge og om hvordan vi har klart å komme oss hit vi er i dag! Må si det var en erfaring, de var veldig interesserte i Norge og hadde mange spørsmål. Men aller rarest syns de at vi ikke har skoleuniform og at sola går vekk for en periode i Nord-Norge! hehe!

Søndagen gikk med til å slappe av! Det var utrolig deilig! På mandag, altså i går, tilbragte vi noen timer på kontoret til Mrs.Katrina som er vår kontaktperson her nede. Hun har hatt mye problemer med dataen sin i det siste, og mange av dokumentene angående organisasjonen har blitt borte! (Sånn går det når man ikke tar back.up! Dagens lekse!) Så vi ble satt i kontorarbeid, det vil si, å skrive inn dokumenter hun hadde printet ut, inn på dataen igjen!!! Snakk om urelevant arbeid... Men men..

I dag var vi med på et seminar angående det vi trodde var barnefødsler.. Der tok vi grunndig feil! hehe. Vi kom dit og var klare for å sitte en hel dag å høre om fødsler, meen, så feil kan man ta! Engelskkunnskapene og språkproblemene tar overhånd! "Child labour" betydde visst ikke barnefødsler, men barne arbeid! Huff, er ikke rart man mikser opp da, når Labor(fødsel) og Labour (arbeid) skrives såå likt!! Uansett, det var jo et ganske interessant seminar angående barnearbeid, bortsett fra at man sitter i 3 timer av gangen uten pauser i et lite rom med over 30 personer og en AC som bare benyttes av og til. Kan si det var varmt ja! Til slutt da lunsjen endelig kom kl 13 måtte vi bare dra hjem, vi var helt ferdige! 

Så som dere skjønner begynner ting endelig å skje, selv om det ikke er det mest relevante arbeidet vi driver med, gjør vi da i hvertfall noe! Og selv om det faglige utbytte kanskje ikke er så stort, vil jeg si at det personlige utbytte er mer enn stort nok!

Ha en fin kveld alle sammen : )